Venting, venting og atter venting

Venting, venting og atter venting

Fordi jeg lå på tredje plass etter kvalifiseringsrundene, skulle jeg ikke inn i elimineringsduellene før langt utpå ettermiddagen. Så hva gjør man da? Når man vet at seks piler er det som gjelder i dag, og det er åtte timer til de skal skytes. Et mareritt, tenker jeg. Timene sniker seg avgårde, og man prøver å holde tankene unna med å heie fram landsmenn og -kvinner som kjemper seg oppover resultatlistene. 

Jeg er så imponert over dere alle sammen, og det har vært så gøy å følge med på dere og få være en del av dette!

For nå er det slutt. Ikke arrangementet, men de norske har skutt sine piler og kan slutte å føle på nervene. Også jeg. Det ble med de seks pilene i dag. Og det er ikke så gøy når de seks pilene går i en duell med en lagkamerat. Du vil vinne selv, men du unner også lagkameraten en seier. Og jeg kan godt si at jeg unte lagkameraten å vinne, men det ville være løgn. Hilde – i dag var du best! 

Men jeg er fornøyd uansett. Målet er nådd, både de små og de større, og jeg er så definitivt ikke ferdig med bueskyting. Jeg gleder meg til å komme hjem, til å jobbe med de gode skuddene, til å prøve den nye buen som jeg ikke har turt å ta i enda den har ligget der i to måneder, til fine runder i skogen sammen med klubbskyttere og andre gode skyttere, og ikke minst til å gi gutta mine en skikkelig god klem. Jeg er helt sikker på at de fortsatt synes jeg er like tøff som Katniss. 

Dessuten har jeg noen fantastiske venninner jeg skal på tur med om én uke, og da skal jeg ikke skyte bue i det hele tatt. Det gleder jeg meg også til! 

3D EM Gøteborg – takk for meg!