Hans Einar Holmedal fra Bergen bueskyttere overrasket alle under Bergen Open, St. Hanshelgen.

Med en fjerdeplass innledende var han klar for finaleskyting i klassen instinkt. Terje Bakke fra samme klubb, lå på første plass innledende og de to møttes i semifinale. Denne vant Holmedal med knappe ett poeng.

Det ble en spennende finalerunde, hvor Hans Einar Holmedal møtte Stein Oddvar Dybedokken, som slo Bjørn Storøien i sin semifinale. Nykommeren Holmedal overrasket alle og slo Dybedokken i gullfinalen med fem poeng. Storøien vant bronsjefinalen mot Bakke.

Kort fartstid

Hans Einar Holmedal har drevet med bueskyting siden 6. januar 2018 og er nybegynner. – Det første stevnet jeg deltok på var på Svartatjønn i april, og når jeg skulle melde meg på, fikk jeg spørsmål om jeg ville stille i «barneklassen» eller i «voksenklassen». Med det mente Terje Bakken, gul eller blå påle. Hans Einar forstod ikke forskjellen på dette og ville ikke være med i «barneklassen». – Så da var det i grunnen ingen vei tilbake etter det første stevnet, hvor han fikk 355 poeng første dagen.

-Dette har gått veldig fort, men også veldig bra, sier Holmedal. Han har som mål å klare 400 poeng før Bakke. – Jeg skal slå han, men det må være når han skyter godt, sier han.

Holmedal slo Bakke dag to i Bergen Open, men han mener selv det var en av de dårlige dagene til Bakke og dermed telles det ikke for Holmedal.

Få påmeldte

Bergen Open samlet ikke like mange i år som tidligere år. Men det var 2o startende lørdag og 21 startende søndag. Totalt ble det 6 grupper som gikk ut i løypa begge dager.

Tidligere har det vært rundt 30-40 startende, og arrangøren var nok litt skuffet over antall påmeldte til årets stevne. De håper på en større oppslutning i 2019. Da har de allerede approbert stevne i begynnelsen av juni.

Morsomt med nye løyper

Milos Ament hadde tatt veien fra Hamar og han hadde dette å si om stevnet.

-Fint at de hadde todagers stevne, det gjør turen verdt å reise så langt, sier han.  -Selv om de fleste har GPS, så kunne de merket hvordan man skal komme til banen. I alle fall fra hovedveien og innover, fortsetter han. Det var ingen skilting noe sted.

-For meg var terrenget utfordrende i seg selv pga nyoperert hofte og frykt for ikke å falle, men ellers likte jeg oppsettet begge dagene, sier han.

Han mente løypa var utfordrende med interessante mål, som skyting gjennom dører, oppover og nedover, smale gater og åpne sletter osv.  -Jeg har ikke noe negativt å si om banen var for krevende rent skytemessig, sier Ament. – Men det må for ordens skyld sies at jeg er litt feil person å bedømme løypa, siden jeg er «altetende» og tar imot uansett hva man kaster på meg.

Trygge forhold er viktig

Han var mer kritisk til sikkerheten på noen av målene. Det var mål nummer 19 på dag to, et liggende rådyr, som rett og slett var farlig å skyte på av hensyn til de som var foran i løypa.  -Vi som er compound skyttere og som stod 20 meter over dyret, kunne ikke se folk som var på målene 22 og 23, sier han. – Disse stod i posisjon til å bli truffet om en av oss på mål 19 hadde bommet og det ble sett av et par andre i gruppa vår, da de stod litt på siden, og dette var bekymringsverdig, sier han.

-Det skapte selvfølgelig litt kø, men det var ikke selve køen som var problemet, men sikkerheten, fortsetter han. – Kan hende at dette bare virket slik og at banen var helt safe, en dette er inntrykket jeg og flere med meg sitter igjen med.

Det bør kanskje annonseres tidligere at man kunne overnatte i klubbhuset også, mulig det ble gjort, men det fikk jeg ikke med meg.

Meget bra arrangert stevne ellers, tilgjengelige dommere og god merket løype. Jeg følte meg velkommen. Det var også veldig god mat, som jeg satt pris på. Jeg kommer sikkert tilbake neste år også, sier han.

Uforståelig at det gikk bra

Per Ivar Pahlm er litt mer skeptisk til både løype og arbeidet med sikkerheten som var lagt ned.

-Jeg er rimelig godt kjent i skogen der, så jeg så jo med en gang flere mulige farlige mål, som pilflukt videre inn i løypen. Dette kan være svært farlig om en er uheldig og pila spretter videre fra et dårlig skudd, sier han.

-Vi måtte stå og vente på gruppen foran oss fordi de skjøt over traseen som vi skulle skyte fra, sier han videre. Og er glad det ikke skjedde en tragedie.

Det var flere av målene vi stod rett ved siden av dyr som blir skutt på, fortsetter Pahlm som mener at det var heldig at det ikke var flere grupper ute i løypa, for da ville det trolig gått riktig galt.

Per Ivar Pahlm har tidligere hatt ansvaret for 3D løypa i Bergen bueskyttere og understreker at det er viktig å sette traseer før det kommer blader på trærne og man lettere kan se hva som kan gå galt ved et feilskudd. Med mulighetene de har i det om rådet klubben disponererer i skogen der, så burde det ikke være noen problem med sikkerhet. Det er bare noen små endringer som skal til for å få det tryggere.

Vil ta sikkerheten på alvor

-Vi tar sikkerheten på alvor, sier Linn-Therese Selvik. Hun hadde ansvaret for at 3D løypa sammen med Kjetil Fjellheim, Ivar Rasmussen og Ole Jørgen Holte. -Vi ønsker at alle skal føle seg trygge i vår løype og at de kommer tilbake igjen. Derfor har tar vi med oss alle innspillene vi har fått i løpet av stevnet og vil jobbe videre med dette slik at sikkerheten skal bli godt ivaretatt, sier hun videre.

-Det ble opplyst på forhånd hvilke mål skytterne måtte være ekstra oppmerksomme på om det var andre i nærheten. Det ble gitt beskjed om at man måtte ta hensyn til dette og vente med å skyte hvis det var skyttere i siktelinjen, sier Linn-Therese Selvik og viser til informasjonen som ble gitt før gruppene ble lest opp.

Dommeren som hadde ansvaret dag 2 har tatt alle innspillene på alvor, og ser at det må være bedre sikret neste gang. Heldigvis gikk det bra denne gangen.

Uerfarne med 3D

Noe av utfordringen i 3D, er at det kan være mangel på dommere med 3D erfaring. En dommer som har god kjennskap til 3D og utfordringene man møter i en slik løype, vil lettere kunne se om en løype er forsvarlig satt opp i forhold til sikkerhet og ikke minst utfordringer for skytterne.

-Vi kommer til å kontakte forbundet for å få hjelp til å finne erfarne dommere fra 3D miljøet ved neste stevne, sier Linn-Therese Selvik. Utfordringene vi har møtt denne gangen skal vi unngå neste runde. Hun understreker at de ønsker en tryggere løype og at sikkerheten skal settes høyt.

Tekst: Hilde Haldorhamn

Foto: Anders Thorsen/Hilde Haldorhamn