Ikke akkurat Hardangersøm

Ikke akkurat Hardangersøm

Når 250 skyttere skal trene på en 100 meters skytelinje, blir det trangt. For en Østfold-jente med nordisk forsiktighet, kan det by på utfordringer å spisse albuene og kreve sin plass for å skyte noen få beskjedne piler. Da gjelder det å følge med på hva andre gjør, og finne et slags system i kaoset – og det gikk overraskende fint! Kroppen føltes bra, pilene satt der de skulle, og nervene var under kontroll. 

Helt til det var vår tur til teknisk kontroll. Da kom hjertebanken. Og de svette håndflatene. Litt lett panikk i køen, som steg betraktelig da dommeren påpekte at skytehansken ikke var i orden. Hvorfor? spurte jeg. Både en og to og tre hansker var sydd på forhånd, alt etter mottatte instruksjoner og i henhold til regelverket. Dommeren forklarte – og jeg skjønte – INGENTING..! 

Jeg regner meg selv for å være ganske så stødig i engelsk (bedre enn dommeren, kanskje det var der problemet lå?), men jeg kunne ikke for mitt bare liv forstå hva dommeren mente jeg skulle rette på. Takket være en tålmodig lagleder med mindre panikk enn meg selv, endte vi på en forståelse for at hansken måtte syes mer, av en eller annen litt uforståelig grunn. 

Sysakene var selvsagt med, og med en stein som stol og litt innbitt stahet ble hanskene sydd som de aldri har blitt sydd før. Det er i hvert fall ikke dårlig sydde hansker som skal stå i veien for EM-opplevelsen. Selv om det ikke akkurat ble Hardanger-søm.